Dekk bord! [WIP]

"Vi synger ro, ro, heim til Transylvania,

Glømmer personalia og andre trivialia,

Dekk bord! Send et telegram til Viktoria,

For snart kommer me fram.

Viktoria, dekk bord!

Viktoria, dekk bord!

Viktoria, dekk bord!

Viktoria, dekk bord!"

 



På tide med litt BleachxKaizers Orchestra igjen! Det er en god stund siden sist. Jeg var nesten fristet til å sette Gunman!Hitsugaya i vinduet, men det ble ikke noe av... I fullversjonen er det, derimot. en wanted-poster av ham på veggen utenfor baren vår kjæreste Viktoria/Matsumoto Rangiku jobber i♥

Jeg gleder meg SÅ til å gjøre denne ferdig! ASDFGHJK♥ Har nemlig jobbet i tre dager med den allerede... Ikke mye, men litt etter litt. Sadly er det prosjekter og prøver i hvert fag på skolen nå, så det skal ikke bli lett å smette inn litt tid. GRRRR!

Mangler bare noen effekter på barskranken, og så klart å fargelegge Matsumoto-san♫

 

Ferdig versjon kommer på min DeviantART !

Bleach Doushinji

For en liten stund siden nevnte jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet ved å starte denne bloggen. Vel. Som om ikke det var nok, har jeg i en stund nå skrevet og (sakte) oppdatert en Bleach Fanfiction (Hitsugaya-sentrert, kan kanskje minne litt om DiamondDust Rebellion, for de som har sett den,) og det har gått forholdsvis bra. Men nå. Nå har jeg virkelig gjort det.

Nå tegner jeg en Bleach FANCOMIC!

Et annet og mer korrekt ord for fancomic er en doushinji, en lengre manga med karakterene fra en berømt mangaserie. Og min spiller jo på Fading Light; fanfictionen jeg skriver, som er uferdig skrevet på 29 fulle wordsider; 13 843 ord.

Det hele startet med at jeg ville ha litt publisitet for fanficen, så jeg tegnet en mangaside fra et sted i historien. Den ble veldig populær, spesielt hos dem som ikke er glad i å lese fanfiction, så jeg tenkte litt på det. Kan jeg gjøre dette? ...Nei. Skal jeg gjøre det? ...Ja.



Dette er første side. Jeg laster den ikke opp på dA enda, siden jeg har lyst til å tegne ferdig første kapittel først, men her kan den jo ligge trygt. Noen Tite Kubo er jeg ikke, men jeg håper å forbedre ferdighetene mine mens jeg tegner, i alle fall litt♥

Ikke på langt nær alle sidene kommer til å være i farger; ikke i det hele tatt, men tenkte jeg kunne gå med tradisjonen som er å fargelegge de første to-tre sidene.

Vel, uh... Håper noen liker♥

Feeding



...Ser bedre ut i FULL VIEW

Yeah, fargene er på! ...Ikke at vampyrer har så mye farge. Heldigvis har Ichigo oransje hår.♥
Jeg har alltid foretrukket macho-vampyrer fremfor Bishie-vampyrer. xDxDxD

Ugh. I'm updating way too frequently. D: Å tegne er avhengighetsskapende!

On another note, så har jeg bestilt THE BLEACH OFFICIAL BOOTLEG: COLOUR BLEACH!♥ Hvem er glad? Vil noen gjette?

Ichigo&Hitsugaya: Vampires




Første WIP (Work in progress) ute i bloggen!♥ Fikk en note på deviantART med forslag om Ichigo og Hitsugaya som vampyrer... Og jeg kunne ikke motstå. ^^;  Den store teksten er der... Rett og slett slik at man ikke skal se så mye. >D

Får jeg EN kommentar som er twilight relatert, på dA, så skyter jeg noe. xD

Tegneblogg?

Ugh... Denne "lange blogginlegg" greia funker ikke for meg! Jeg tror det må en liten forandring til her. Hva er det jeg liker å gjøre, som jeg i tillegg gjør mye? Hva kan være halvveis interresant?
...
Tegning?
...Jepp. Høres ut som tingen for meg.

Noen hyppig oppdatering blir det ikke, men what the heck, jeg kan vel kladde litt nå og da... Kanskje jeg poster noen uferdige skisser, og noe WIP (Work in process)?

Vel, eh... Så...

...
Hei.

Dagens Ting2

Jeg presenterer for dere...


En joggesko. Hva denne har med "seil" å gjøre har jeg ikke peiling på, men google syntes at det var en god ide å bruke denne skoen som et. ...Noe som minner meg om for to dager siden, da jeg sparket skoen min et godt stykke ut i Larvik havn etter en ganske random peppes-tur. Det var tåke, og vi hadde en awesome grønn laser, så hvem kan vel motstå å spille ut en starwars-scene med den som lasersverd? Ikke jeg. Dessverre utgjorde mitt dramatiske fall og dårlig knyttede lisser en dårlig kombinasjon, og er det noen som snorkler i fjorden og kommer over en rød og blå converse høyresko, ring meg.

Jeg unnlater å vedlegge mitt nummer i den tro om at få folk vil hoppe utti fjorden når ikke jeg gjorde det selv.

.:MusicCare:.

Jess, jeg er blitt en ordentlig Otaku. Jeg bare elsker Japan, og bortimot alle de japanske tingene du hiver på meg. Akkurat nå sitter jeg og hører på Heartsdales, et av mine favorittband. (♥) Klart, J-pop er muligens bare noe for de som liker den (og Heartsdales, som er japansk rap, tenker jeg du må grave deg godt inni før du liker) og japanere, men jeg er en av dem som liker den. Om man prøver seg så svakt på japansk, er dette også en god læringsmetode. Jeg lurer på hva som er så spesiellt med denne musikken...? Den er så happy, har en fin miks mellom japansk og engelsk, og får meg alltid i godt humør. Candy Baby av Chieko Kawabe (om jeg ikke tar helt feil) er en av dem som virkelig får meg ovenpå. Hver gang den kommer på YouTube-spillelisten min, bare må jeg stoppe opp og se på videoen. Den er sær, veldig spesiell og hyper, men det å se Chieko-chan bli mer og mer glad utover i videoen gjør, av en eller annen grunn, meg like glad. Se på videoen selv, og legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes om den. ♪♫
 


かわいいやな~?!≫w≪ For de som ikke liker slik hyper musikk har hun mange andre flotte sanger, som definitivt er verdt å sjekke ut!

Jess... Da er det vel tid for meg å gå til Spansktimen... Antar jeg. Jeg kommer sikkert til å blogge mer etter hvert~!

じゃね~!≧∀≦ ☆☆☆

PS: Jepp; Jeg har blitt helt forelsket i "MusicCare," etter at Junko-san (Naruto) sang Neko-sangen sin på Naruto Radio Show.

If all the raindrops were lemondrops and gumdrops...

...er det Silly tenker på når hun tenker på "å ta seg vann over hodet."

Ja, for det er faktisk slik at jeg, fra tid til annen, tenker; "nå har jeg virkelig tatt meg vann over hodet." Jeg hadde et slikt øyeblikk akkurat i sted, når jeg registrerte meg som LiveJournal-bruker (bare for å bli med i en "Nagayama Takashi-fangruppe... Sue me~~! >D) og endelig skjønte at...

'Å fillern. Folk BLOGGER her!'

...Ironisk nok het den layouten jeg brukte på profilen min der "under the sea" eller noe lignende.

I tillegg ser jeg nå totalt på en anime (BLEACH,) to dramaserier (Hanazakari no Kimitachi e, Delicious Gakuin) og leter etter flere som Nagayan er med i. Fail, Silje. Fail.

Se hvem Silly fant på nettet? Edward Cullen!


Men akkurat nå bryr jeg meg ikke, tror jeg! I morgen skal jeg til Oslo (mest sannsynlig blir det en god tur innom Neo Tokyo, så vi får håpe at lommeboka ikke sliter seg ut denne gangen heller) for å se musikalen Jesus Christ Superstar med Hank Von Helvete i hovedrollen. Kommer det til å bli awesome? Så avgjort.

På toppen av alt er tegnelysten min i hundre, (mens skrivelysten min har gått på grunna,) så nå skal jeg bare få tegnet litt mer på Gunnaren til Vebjørn, før jeg setter i gang med enda mere farger, farger, farger og farger!

Fred ut~!
SWQ~

Drøm/Hanazakari no Kimitachi e

Ok, ok! Nå må jeg begynne å (prøve) å puste!

Recently har jeg blitt helt hekta på den japanske skuespilleren Nagayama Takeshi. I tillegg til å ha roller i en para-para film, dramaserien Delicious Gakuin og som selveste Hitsugaya Toshiro (!) i Bleachmusikalene, er han en sånn person man elsker å se backstage og gjøre diverse ting som ikke har noe med skuespillerkariærer å gjøre. Er han ikke ♥♪♫SØT?!♫♪♥





Haha, man har bare lyst til å klemme ham og ta ham med hjemmmmm~~!
Anyways; drømmen var jo da så klart at jeg var på BuriMyu (BleachMusical) og fikk autografen~~~~~~~~ ! Hvorfor våknet jeg? xD
- Nytt livsmål; komme seg til Japan og få autografen hans.-

Vel, det var egentlig ikke det blogginlegget skulle være om.

For ikke så lenge siden fikk jeg låne en japansk dramaserie kalt Hanazakari no Kimitachi e av Silje (nei, ikke den schizophrene Silje, den Silje som går i klassen min.) Jeg hadde hørt om den før, ja, men jeg hadde aldri trodd at den skulle være så god kul tøff morsom super kjempebra AWESOME~~! Definitivt SAIKOU! (The best!)





Serien handler om en jente som heter Ashiya Mizuki. Hun løper 100m på 7 sekunder blank, og bor i Amerika, men når hun drar på sportsstevne og ser Sano Izumis (en gutt, så klart) glede over å hoppe høydehopp, blir livet hennes sakte snudd på hodet. Sano slutter å hoppe, og samtidig forsvinner smilet hans.
Ashiya er forberedt på å gjøre alt for å få ham til å begynne å hoppe igjen, men det er et stort problem: Sano går på en gutteinternat-skole i Japan, hvor den eneste muligheten til å se elevene er ved å møte opp der de går de 30m fra internatet til skolen. Likevel har hun ikke tenkt å gi opp. Ashiya klipper håret, flyr til Japan og begynner på skolen... Som gutt.

Needless to say blir det ganske mye trøbbel av sånt, men med supre skuespillere, flotte karakterer, humor som virker knirkefritt og en gledesfylt romansehistorie blandt flere av hovedpersonene er dette definitivt DEN BESTE TV-SERIEN JEG NOEN GANG HAR SETT. Glem Paradise Hotel (glem definitivt den,) glem Sex og Singelliv, glem Heroes, glem Numbers, glem CSI!!! Dette er SERIEN!

Erter

Ja. Erter.

Smak litt på det ordet.

Hva tenker du, først og fremst? Jeg mener, å erte, erter? Nei, det er ikke det jeg snakker om. No siree! Her er det gode, gamle, grønne grønnsakserter!

Ja? Er det egentlig en grønnsak? Jo jo, klart det er en grønn sak; bare se på tingsten! Pure greenness! Men den vokser jo for så vidt på en plante, gjør den ikke? Slik som tomaten? Og tomaten er jo en frukt.

Eller er det noe annet som gjør en frukt til en frukt og en grønnsak til en grønnsak?

Furthermore, sier jeg nå på engelsk (med vilje:) Om navnet er rart på norsk, så er det nesten verre på engelsk. ?Peas.? Jeg satt ved middagsbordet med Anna, min gode, tyske venninne, og viste henne ekte norsk kulturmat; pølse og stappe. Og erter. Og naturlig vis spurte jeg henne etter en liten stund; "do you want some peas/peace?"

Klart hun, som alle andre, sikkert ville likt å få litt fred nå og da. Men ta det med ro, hun fikk sin porsjon med erter.

Og når det satt i hodet på meg, måtte jeg bare vite. Hva tenkte de på, disse engelskmennene som ga ertene sitt engelske navn? Så de kanskje for seg at de skulle stå på skutene sine, stolte i sine røde militærjakker og med fjær i hatten, og skyte velkomstsalutt mot piratene med erter i kanonene sine? "TASTE OUR PEAS/CE!"

Det minner meg om en scene fra førsteklasse, det, når vi hadde små erteposer vi hev til hverandre mens vi satt i en sirkel, og den som hadde posen, den fikk snakke. Sømmen gikk opp, og jeg fikk en munnfull med erter.

Jeg har nå lært meg at det er lurt å holde kjeft rundt erteposer.

I dag har vi, dessverre, lasagne, så ertene våre må nok ligge i skuffen og godtgjøre seg i et par dager til. Lurer på om katta mi har lyst på?

~Silly the silly~

Les mer i arkivet » April 2011 » September 2010 » August 2010
hits